Hva leter du etter?

Hverdagspatos

En kort innføring i Ingun Bjørsgaards arbeid og bakgrunnen for hennes prosjekt.

Notes On Frailty 2017 Foto Erik Berg 2925

Ingun Bjørnsgaard Prosjekt viser i oktober dobbeltforestillingen Notes on Frailty/En liste over ting han sa på Dansens Hus. Forestillinga Notes on Frailty hadde premiere under fjorårets CODA-festival.

Den er koreografert for fire kvinnelige dansere; Marianne Haugli, Guro Nagelhus Schia, Catharina Vehre Gresslien og Katja Schia som stepper inn for Ida Wigdel. Forestillingen er en musikalsk og bevegelsesmessig studie av det «feminine», og utøverne både balanserer og snubler på den fine linjen mellom menneskelig skjønnhet og skrøpelighet. Bjørnsgaard har gjennom eget kompani hatt muligheten til å følge sin kunstneriske visjon, i tett samarbeid med dansere som sensitivt engasjerer seg i å skape både bevegelsesmateriale og dramaturgi. Improvisasjon taes ofte i bruk som metode, det er stor plass til dansernes ekspressive initiativ. I Notes on Frailty finner vi også fysiske fragmenter samplet fra klassisk 50-talls ikonografi, som forskyves før de faller tilbake til kroppens hverdagslighet. Spillet mellom disse ulike kroppslighetene peker på den kroppslige konstruksjonen av kvinnelighet, og Maren Ørstavik skriver i sin anmeldelse av forestillingen at danserne veksler mellom tre hovedkategorier av bevegelse:

En «feminin» bevegelse, nøye kalkulert i et forsøk på å kontrollere blikket som faller på henne. En utbrytende bevegelse, som irritert forsøker å riste av seg den rammen som settes av dette blikket. Og en fri bevegelse, der dansernes egne uttrykk og handlinger kommer til syne. Uklare skillelinjer mellom disse kategoriene gjør at uttrykket unngår å bli klisjé, og trener oss i å analysere vårt eget blikk: Når ser vi på henne som «kvinne»? Når ser vi på henne som et fritt, handlende vesen?»

Bjørnsgaard uttaler at hun alltid har vært opptatt av spørsmål rundt kjønn, identitet og menneskelige relasjoner, og har lenge hatt en intensjon om å arbeide kun med kvinnelige dansere igjen, slik hun gjorde med IBP (kort for Ingun Bjørnsgaard Prosjekt) sine første produksjoner. Med Notes on Frailty fikk hun endelig fulgt opp dette, og i prosessen har de gått inn i det feministiske tankegodset etablert av den franske filosofen og forfatteren Simone de Beauvoir i hennes verk Det annet kjønn, utgitt i 1949.


01 Foto Tale Hendnes 2 156
En liste over ting han sa av Ingun Bjørnsgaard Prosjekt - Foto: Tale Hendnes/Dansens Hus

Andre delen av dobbelbillen er det helt nye verket En liste over ting han sa, som har urpremiere på Dansens Hus. Forestillingen er koreografert for fire mannlige dansere, det er et selvstendig verk som likevel er i dialog med Notes on Frailty. Det er første gangen Bjørnsgaard koreograferer for kun menn, nærmere bestemt Erik Rulin, Matias Rønningen, Vebjørn Sundby og Ludvig Daae. Sundby og Daae danser med IBP for aller første gang med denne produksjonen. De fire beveger seg i solosekvenser og ulike møter dem imellom, der de kjenner på tyngden av menneskelig eksistens. IBPs koreografier er kjente for sin unike kombinasjon av formal presisjon og hverdagspatos, og drives av en visuell dramaturgi.

En nær og sanselig kompositorisk relasjon mellom bevegelse og musikk kjennetegner Ingun Bjørnsgaards arbeid og hun tar i sine produksjoner i bruk bestillingsverk innenfor samtidsmusikk. Komponister hun har samarbeidet mye med er blant annet Geir Jenssen, Henrik Hellstenius og Rolf Wallin. I de kunstneriske prosessene har nettopp samtidsmusikk som også tar opp i seg mer historiske elementer drevet arbeidet framover. De historiske elementene med sin base innen modernismen bidrar til å restrukturere nåtida i Bjørnsgaards univers. I Notes on Frailty blir musikken som innehar både elektroniske og akustiske elementer fremført på scenen av komponisten selv, Christian Wallumrød. Slik utfolder forestillinga seg som en live komposisjon i møtet mellom dans og musikk. I En liste over ting han sa er det Morten Pettersen som står for lyddesignet, og Thomas Björk, Bjørnsgaards samarbeidspartner over lengre tid, står for scenografi og kostymedesign i begge verk.

Notes On Frailty 2017 Foto Erik Berg 2490

Simone De Beauvoirs verk Det annet kjønn la selve grunnlaget for nyere feministisk tenkning. Hun gjorde en dyptgående analyse og historisk gjennomgang av kvinnens situasjon, ved å ta i bruk den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegels teori om herre og knekt. De Beauvoir tilhørte den filosofiske retningen eksistensialisme som legger til grunn at eksistens går forut for essens, den fokuserer på det konkrete individs levde liv. Mennesker har det til felles at de forsøker å skape mening i sine tilværelser, for å unngå å oppleve tilværelsen som både absurd og meningsløs. Vi kjennetegnes av en grunnleggende fri vilje som igjen gir oss ansvar for egne handlinger. De Beauvoir la frem hvordan kun mannen hadde tilgang på såkalt transcendens; grenseoverskridende aktivitet der man som individ utvikler seg og tøyer evnene sine. Kvinnen som syslet hjemme med barnestell var dømt til en tilværelse uten utvikling, denne stagnerte situasjonen betegnes som immanens. For De Beauvoir handlet det om at også kvinnen skulle få tilgang på transcendensen, hvilket handlet om å få delta i arbeidslivet og i alle samfunnets offentlige instanser. Hun var en av de første som påpekte at dette misforholdet mellom mann og kvinne ikke var naturbestemt men kulturelt betinget.

Bjørnsgaard har uttalt at hun opplever De Beauvoirs omtale av det tradisjonelt kvinnelige som ensidig negativ, og dette skaper friksjon med Bjørnsgaards arbeid rundt kvinnelige arketyper. På 90-tallet tok hun blant annet for seg den kvinnelige arketypen jomfruen i tidligere omtalte Jomfruer i norsk landskap, samt Alminnelig Olympia fra 1993 og Sleeping Beauty fra 1994.

Hun utforsket mytiske kvinnelige muser, med et ensemble bestående kun av kvinnelige utøvere, disse arbeidene er sånn sett beslektet med aktuelle Notes on Frailty. Det er mellommenneskelige forhold som står i fokus i Bjørnsgaards koreografiske univers, menn og kvinner som skaper dynamiske fellesskap på scenen. Mennesker som ikke finner roen, ikke finner kjemien og ikke finner noe de alle kan samles rundt. Det har opp gjennom årene blitt portrettert en rekke mislykkede duetter og parforhold på scenen, der hun tar for seg den flytende skjørheten i moderne identitet og dets sosiale fundament.

Kilder:

http://ingunbp.no
https://www.danseinfo.no/10-sporsmal-og-intervjuer/andre-intervjuer/4243-ingun-bjornsgaard-prosjekt-25-ar-med-kjonn-identitet-og-menneskelige-relasjoner
http://dramatikkenshus.no/podkast/foredragsserie/
https://www.aftenposten.no/kultur/i/ORpmE/Danser-seg-ut-av-kvinnekroppens-skjonnhet-og-skjorhet
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_annet_kjønn

En liste over ting han sa/Notes on Frailty, 19.–21. oktober 2018

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus