Hva leter du etter?

En hyllest til tålmodighet, kontemplasjon og verdien av å dvele

Jefta van Dinthers forestillinger er kalt performativt dop.

The Quiet1  Jefta Van Dinther Ben Mergelsberg
Foto: Ben Mergelsberg

The Quiet av Jefta van Dinther er en hverdagskoreografi, men gjennom utøvernes ritualer blir det hverdagslige transcenderende. Stemmene, gestene og historiene som kommer til overflaten gjør håndgripelig nettopp det som gjør oss menneskelige. Forestillingen tar for seg overlevering mellom generasjoner, gjennom muntlige tradisjoner og historiefortelling. Den blir omtalt som noe både eldgammelt og futuristisk på samme tid.

Koreograf Jefta van Dinther har med seg Minna Tiikkainen på lys og David Kiers på lyd, samarbeidspartnere han har hatt gjennom mange år. Cristina Nyffeler er med på kostyme og scenografi. Både lyd, lys og scenografi har noe skisseaktig over seg, noe ikke helt fullendt. På scenen møter vi fem kvinnelige utøvere; Linda Adami, Alexandra Campbell, Lisa Drake, Cecilia Roos og Kristine Slettevold. De er alle mellom 40 og 60 år og har lang fartstid innen dansefeltet. De har jobbet som dansere, prøveledere og kunstneriske ledere innen institusjoner for produksjon, forskning og utdanning. Noen av dem har nå professorstillinger ved ved Kunsthøyskolen i Stockholm. Noen av dem har ikke stått på scenen på en god stund. De har alle tatt del i Jefta van Dinthers personlige og kunstneriske reise.

The Quiet4  Jefta Van Dinther Ben Mergelsberg
Foto: Ben Mergelsberg

Utøverne har det til felles at de er på et modent stadium av karrierene sine. Deres mange og ulike erfaringer blir en del av materialet forestillingen utvikles gjennom. Deres enkle nærvær på scenen synliggjør det intense indre livet til hver av utøverne. Bevegelsesmaterialet har sitt opphav i dette indre livet, men formes også av hvordan hver enkelt av dem håndterer sine omgivelser. De er mange ting og mange aldre på samme tid; de er heite men halter, de er livlige men stive, kule men skjøre. De går gjennom prosesser av å huske og så glemme igjen, de er alltid på vei men kommer seg ingen steder.

The Quiet hyller tålmodighet, kontemplasjon og verdien av å dvele. Den stiller spørsmål rundt identitet og minne. Ulike stadier av et livsløp er tvunnet sammen, de overlapper og sameksisterer i hver enkelt utøver. The Quiet er en lek med forskyvninger i tid og historie. Van Dinther bruker her varighet som virkemiddel, og manipulerer slik vår opplevelse av tiden som passerer. Forestillingen forholder seg også til tid som en aldringsprosess. Ikke det å være gammel, men det å bli eldre, denne prosessen begynner når vi blir født og varer livet ut, den er selve livet.

The Quiet5  Jefta Van Dinther Ben Mergelsberg
Foto: Ben Mergelsberg

Jefta van Dinther er en nederlandsk-svensk danser og koreograf som jobber både i Stockholm og Berlin. Han ble uteksaminert fra Kunsthøyskolen i Amsterdam i 2003 og jobbet etter det som utøver for koreografer som Mette Ingvartsen, Ivana Müller og Xavier Le Roy. I 2008 skapte han sin første forestilling IT`S IN THE AIR. Van Dinther hadde til sammen ti produksjoner bak seg da han skapte The Quiet i fjor. Han danser i og har koreografert musikkvideoen Monument av Robyn og Röyksopp og kuraterte festivalen LIAISON i Stockholm i 2015. Van Dinther underviser i koreografi ved en rekke danseutdanninger og var kunstnerisk leder for Master i Koreografi ved Kunsthøyskolen i Stockholm fra 2012-2014. Han har skapt to forestillinger for Cullbergballetten; Plateau Effect (2013) og Protagonist(2016) og er nå tilknyttet kompaniet som koreograf over en treårs periode. Han mottok i 2012 Birgit Cullberg-stipendet og svenske teaterkritikeres dansepris for Plateau Effec i 2013. Denne forestillingen ble også gjenopptatt i 2019 for Staatsballett Berlin, og har blitt en del av repertoaret deres ved Komische Oper Berlin. Jefta van Dinther har vist mange av sine arbeid her ved Dansens Hus, sist var han her med Dark Field Analysis i 2018.

The Quiet6  Jefta Van Dinther Ben Mergelsberg
Foto: Ben Mergelsberg

Noen danseforestillinger har en så direkte effekt på tilskueres emosjonelle tilstand at de kan skape en slags kollektiv eufori, ifølge dansekritikeren Helmut Ploebst. Han mener at Van Dinther skaper slike koreografier. Han forvandler rom, lyd, lys og kropper om til performativ dop. Det performative dopet er bygd opp av erfaringsbaserte strukturer som ikke bare er overveldende spektakulære, men de trollbinder og tar kontroll over publikums sanser. Rett etter Jefta van Dinthers forestillinger kan man typisk høre publikummere uttale; «dette var en skikkelig trip».

Kilder:
https://jeftavandinther.com
https://artsmania.ca/2019/10/10/interview-with-jefta-van-dinther/

The Quiet, 7.–9. februar

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus