De siste årene har vi sett en enorm økning av skogbranner globalt; Amazonas og Afrika – jordens «lunger» - brenner. For ikke å glemme Australia, Sibir og flere stater i USA. Forskerne beskriver dette pågående fenomenet som en «ildtid», i motsetning til klodens ulike istider gjennom historien. Hva innebærer disse altomslukende brannene for oss mennesker? Er brann ene og alene destruktivt, eller kan det også bety endring og nye muligheter? Hvem eller hva er Monday? Bare en dag i begynnelsen av uka, eller noe som representerer fremtiden? Det som er i vente?

Scenografien/stedet i When Monday Came består av en utbrent branntomt. Det som en gang var er borte, kun forkullete fragmenter gjenstår. I dette «landskapet» befinner det seg 7 karakterer. Hvordan forholder de seg til tapet av det som en gang var?

Utbrent natur gir alltid mulighet og grobunn for nytt liv å spire fram. Denne egenskapen står derimot ofte i veien for oss mennesker, da frykten for tap og endring overskygger dette perspektivet. En referanse til en slik lesning er fra en scene i Tarkovskij´s film Mirror: En kvinne står urørlig i regnet og betrakter hennes hus og eiendeler brenne opp. Bildet har motsetninger både i visualitet og innhold. Tarkovskij kommenterte i ettertid denne scenen med følgende utsagn: ”regnet forteller ingen ting i seg selv, derimot forteller scenen hva regnet gjør med mennesket/karakteren”.

When Monday Came inngår i ZVC´s pågående serie av verk med globale klimaforandringer som tematisk omdreiningspunkt.