Vi fortsetter. Vi spiser. Vi driter. Vi sover

Until Our Hearts Stop er den britiske skuespilleren Neil Callaghans første samarbeid med Meg Stuart, et samarbeid som passer han utmerket. Han vil jobbe med folk som ikke lener seg mot gamle triks og vaner. 

Until Our Hearts Stop Portraits Iris Janke Neil

Neil Callaghan

Neil Callaghan født I Portsmouth, England. Har siden 2002 har han laget performanceforestillinger med ulike samarbeidsprtnere, holdt sommerkurs og undervist ved skoler og i profesjonelle kontekster. Callaghan har et pågående samarbeid med Simone Kenyon, og er for tiden Associate Artist ved Point Eastleigh i England. I 2012 mottok han DanceWEB stipendet for å delta i ImpulsTanz- festivalen under ledelse av Benoît Lachambre og Robin Poitras. Until Our Hearts Stop er hans første samarbeid med Meg Stuart.

Fortell meg hvordan det var å jobbe med Meg Stuart i forestillingen Until Our Hearts Stop?
Det var som en strålende drøm. Det var tre måneder med veldig ulike teksturer, smaker og inntrykk. Det var mange gjester gjennom prosjektet som bidro på ulike måter fra ulike ståsteder. Å jobbe med musikere var også fantastisk. Musikerne er en stor del av prosessen, ikke bare et musikalsk akkompagnement, men var også med i det fysiske arbeidet. 

På hvilken måte skiller Meg sine arbeidsmetoder seg fra andre du har jobbet med?
Meg er superskarp, veldig intuitiv og tilstede i øyeblikket. Hun er veldig god på å kuratere grupper med folk, og å dykke inn i forskjellige undersøkende prosesser. Jeg syns at hver forestilling hun lager er genuin i sitt uttrykk, og en konstant søken etter et nytt språk. For meg er dette hva det betyr å være en kunstnerisk utøver. Jeg ønsker å jobbe med folk som har denne nysgjerrigheten og som tørster etter å undersøke nye ting, som ikke lener seg mot gamle triks og vaner.

Hva betyr Until Our Hearts Stop for deg?
Vi fortsetter. Vi spiser. Vi driter. Vi sover. Vi gjør vårt beste. Vi roter det til. Vi elsker. Vi krangler. Vi forsøker å forstå. Vi prøver å gjøre noe meningsfylt ut av livet. Vi glemmer. Vi fortsetter, helt til denne lille muskelen på innsiden av kroppen stopper.

Forestillingen behandler tema som menneskelige grenser, intimitet og tar opp en del ting av høyst privat karakter, kanskje til og med tabubelagte tema. Kan du si noe om hvordan publikum har reagert, og hvordan disse møtene med publikum har vært?
Noe jeg kan si er at mange folk har en sterk fysisk reaksjon. Noen publikummere ønsker å være med oss i fellesskapet og håper de kan få bli med i det vi holder på med. Andre folk klarer ikke å forholde seg til det. Noen forlater salen. Noen har også fortalt meg at de lengter sånn etter denne type intimitet at de etter å ha sett forestillingen har fått et nytt blikk på hvordan de tenker om intimitet i sitt eget liv.

Sagt med tre ord, hvem er du?
Arbeid under utvikling.

Hva er din profesjonelle bakgrunn?
Jeg studerte teater på Dartington College of Art, et veldig spesielt sted, men skolen finnes ikke lenger. Skolen hadde en åpen tilnærming til hva teater er, og vi jobbet ganske eksperimentelt. Det var virkelig et perfekt sted for meg. Jeg starter å jobbe med eksperimenterende teater, men drev hele tiden mitt eget kunstneriske arbeid ved siden av. Det stoppet litt opp da jeg begynte å jobbe for dansekompanier, og noe jeg for det meste har gjort de siste ni årene. I England er de ulike performative disipliner mer splittet, så dans ble stedet der jeg følte meg mest hjemme. 

Hva er din definisjon av ordet "dans"?
Jeg har en veldig løs forståelse av hva dans er. Det handler om bevegelse. For meg handler det mer og mer om å fange eller fokusere et øyeblikk.

Når er jobben din frustrerende?
Det mest frustrerende er å ha nok tid og sjonglere datoer. Jeg liker å jobbe med ulike prosjekter, og jeg er veldig dedikert til de jobbene jeg påtar meg, og noen ganger kan det bety at datoer kollidere. Men jeg ser også at dette bare er et luksusproblem.

Hva er en typisk arbeidsdag for deg?
Jeg kan ikke si at noen dager er mer ”typiske” enn andre. Gjennom en arbeidsprosess, er jeg i studio hele dagen. Når vi har forestillinger prøver jeg å få en god natts søvn, en lang oppvarming og så forestilling og deretter en post-show landing. Hverdager begynner normalt med en dusj og en dobbel espresso; renslighet og kaffe er viktig, uansett hva man måtte ha på agendaen.

Until our hearts stop, 10.–12. mars

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus