Supernova

SUPERNOVA inviterte forfatter og teatermaker Sara Li Stensrud til å se forestillingen Skinn og skrive en tekst.

SUPERNOVA

Det er ingen grunn til å høyakte universet. Universet er som oss, og som oss får det alt det ber om; kjærtegn, slag, eksplosjoner. Se på oss; vi klorer oss inn i himmelen. Se på oss; vi lærer av stjernene hva lys kan bety. Vi vet ikke forskjell på selvoppholdelse og selvoppgivelse. Ingen kan fortelle oss hvordan jubel blir til. Vi funkler. Vi brenner. Vi gyver løs på mørket. Tomrommet i oss forvandler vi til avsindig ild. Vi trer hud utenpå huden for å beskytte oss; det gjør oss dobbelt nakne. Som pansrede kjøretøy går vi i kroppen på hverandre for å glemme at kroppen går i stykker av seg sjøl. Når vi puster, hører du huden vår knirke. Når vi svinger pisken, er det kjøttet som dør. Vi er rasende glede. Vi er lykkelig vrede. Vi sluker lys som sorte hull, så omdanner vi det til brøl. Vi venter. Vi antesiperer. Vi triumferer. Vi går i stykker. Vi trøster hverandre sånn bare undergangen gjør. Sånn himmellegemer lyser. Sånn jordlegemer lyser. Sånn alt formørkes uavhengig av vår vilje mens universet står omkring og ler. 

Skinn, 14.–17. september

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus