Gleder seg til å jobbe med teatrets illusjoner igjen

Jubal Battisti har lang fartstid som både danser og fotograf. Hans bakgrunn som danser kommer godt med i fotograferingen, og han bruker sine egne erfaringer inn i sine fotografiske konsepter. 

Kan du i tre setninger fortelle oss kort hvem du er? 
Jeg er Jubal Battisti, frilansdanser og fotograf fra Pittsburgh i USA som nå er bosatt i Berlin. Jeg vokste opp i New York og er utdannet ved The Juilliard School og New York Institute of Photography. Jeg har danset for Cedar Lake Contemporary Ballet i åtte år samt to år med GöteborgsOperans Danskompani. Siden 2014 har jeg vært frilanser i Berlin.

Hvordan ble du involvert i dansen?
Historien går omtrent slik: Da jeg var fem år, så jeg filmen TAP med Gregory Hines. Visstnok startet jeg å steppe på kjøkkengulvet etter dette, og min mor tenkte det var like greit å bare melde meg til dansetimer først som sist.

Når startet du å jobbe med Jo Strømgren, og hvordan skiller det seg å jobbe med han i forhold til andre koreografer du har jobbet med?
Jeg har jobbet med Jo to ganger mens jeg jobbet med Cedar Lake, første gang i 2007, og jeg har også sett flere av hans verk mens jeg har jobbet i Skandinavia. Åpenbart har Jo en egen scenisk teft, og et spesielt øye for timing som påvirker hans danseforestillinger og koreografi. Han forstår hvor mye tid og handling som kreves på scenen for at det skal kommunisere med publikum. Jeg liker også hvordan han skaper en scenisk… ambivalens. Det høres kanskje rart ut, men det er slik jeg oppfatter at hans arbeidsmetode er. På en måte avslører han bare det han absolutt må til publikum, men lite nok til at publikum fremdeles kan sitte og undre og spekulere i hva det neste som skjer på scenen vil være. Som utøver syns jeg dette er spennende å jobbe med.

Hvordan har prosessen med Salve Regina vært for deg?
Jeg har ikke jobbet på klassiske teatre med tribuner og de klassiske teateridealene på noen år, og jeg jobbet med i alternative rom med en helt annen publikumsinteraksjon. Så jeg har virkelig gledet meg over å komme tilbake til den "sorte boksen" med all sjarmen av illusjoner og teatralitet det tilbyr. Det var noen av aspektene i dansen som gjorde at jeg forelsket meg i denne kunstformen for så mange år siden. Med forestillingen Salve Regina har vi jobbet med å skape den nå i sommer, og vi starter opp prøver igjen nå frem mot premieren i desember, og jeg er veldig spent på hvordan forestillingen vil gro og utvikle seg fra start til slutt. 

Salve Regina, 9.–17. desember

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus