Dansedommerne

Den ene ble introdusert til dans for å bli hetero, den andre via karibisk party. Knut Arild Flatner og Thomas Talawa Prestø er to av dommerne i årets dansekonkurranse Measure Your Crew. 

Foto: Sanne Bergh

Kan dere fortelle litt om hva som fikk dere til å begynne med dans innenfor deres sjanger?
Knut Arild: Jeg kommer fra en noenlunde konservativ familie, der mamma meldte meg på selskapsdans som liten med et mål om at jeg skulle få bedre holdning, men muligens med et mål om å gjøre meg heterofil, he, he. Jeg fant fort ut at jeg ville stå på scenen, noe som gjorde at jeg måtte gå mot den mer tradisjonelle retningen som klassisk dans – altså ballett, jazz og moderne. Med jazz som hovedfag, gikk jeg rett ut av Statens Balletthøyskole i 1996 og ut i jobb. Etter utdannelsen har jeg aldri hatt annen jobb enn dans. 

Thomas: Godt spørsmål, nå ble jeg litt nostalgisk. Jeg har hatt flere innganger til dansen. Jeg vokste opp i bygda, eller bygda i Oslo – Nittedal, der jeg begynte med det som fantes av organisert dans. Senere flyttet jeg ut av Norge til min karibiske bestefar. Han ser jeg på som min første danselærer rundt de karibiske og afro-karibiske tradisjonsformene. Jeg husker at jeg ble med på en karibisk fest, men at bestefar skjemmet seg litt i og med at det ble tydelig hvor lite jeg mestret elementene innenfor denne typen dans. Han var kirurg, noe som førte til at han hadde en spesiell anatomisk tilnærming til bevegelse. Dette tror jeg er mye av grunnen til hvorfor jeg begynte å utvikle teknikken ved å bryte ned tradisjonsbevegelser og kvaliteter til det fysiske. 

Hva er noen av deres beste karriereminner? 
Knut Arild: Hm, vanskelig. Det første jeg tenker på nå er min aller første audition. Da var vi 611 deltakere, der jeg som nyutdannet, var blant de 24 som fikk jobb. Senere ble mannen min og jeg invitert på en audition for Madonna i New York som eneste dansere utenfor USA. Til tross for at jeg ble kutta da det var igjen 16 av noen og 240 dansere, var det en surrealistisk og crazy opplevelse som jeg er utrolig stolt over. Et annet minne var første gang jeg fikk støtte fra Kulturrådet til å sette opp et eget prosjekt. Det føltes som å vinne i Lotto! 

Thomas: Jeg har mange forskjellige minner, men det som har gjort sterkest inntrykk på meg var å danse for den afrikanske legenden og frihetsforkjemperen Nelson Mandela. Jeg skal derimot innrømme at jeg ikke visste hvem han var på det tidspunktet, for han så ut som en liten og gammel prest av noe slag. Han hadde en veldig spesiell energi og tilstedeværelse som gjorde det utrolig spesielt å danse for han. Da jeg fant ut hvem han var, ble det selvfølgelig en god blanding av følelser he he. 

Dette blir jo ikke første gangen dere er i juryen på Measure Your Crew. Hva betyr det for dere å delta som dommere?
Knut Arild: For meg betyr det å kunne være en døråpner til en fantastisk reise innenfor dansefeltet. Klarer man å vekke et lys og et ønske hos deltakerne, opplever jeg som dommer at jeg har gjort min jobb. 

Thomas: For meg er det også viktig å kunne være en døråpner – spesielt for min egen dansesjanger. Jeg vil pushe de neste dansegenerasjonene til å skjønne hvilke muligheter som finnes nå og ikke for 10 år siden. I tillegg er det man ser på Measure Your Crew inspirerende som koreograf, der tanker og prosesser settes i gang. Konkurransen er ikke bare en ”gi” situasjon, men man får noe tilbake. 

I tillegg til dommernes vurdering er det publikums direkte respons som avgjør konkurransen. Den måles med en lydmåler.

Er det en myte at det er større sjans til å vinne med hip-hop og urbane innslag?
Knut Arild: Et av årene var det The Lab fra kunsthøyskolen som vant. De fusjonerte jazz/moderne med sin bakgrunn innenfor urban dans. Man ser blant annet at vinnerne over årene består av et bredt spekter av dansestiler, og et enda bredere spekter på de som deltar. Jeg står for at Measure Your Crew skal være et møtepunkt for alt som blir regnet som dans. Vi trenger å ha et JA-modus der vi åpner dørene for dansemiljøet i Norge. Det hadde derfor vært spennende med enda flere sjangre som for eksempel folkedans, magedans og flamenco – bring it on! 

Thomas: Jeg støtter det Knut Arild sier, og vil gjerne avkrefte myten om at deltakerne må komme med en urban stil. Det er en spennende utfordring for flere sjangre å trekke publikum inn i opplevelsen, derfor vil jeg minne deltakerne på formatet til konkurransen der det alt i alt handler om å få en ”connection” med publikum. 

Som en del av juryen, hva kommer dere til å se etter blant deltakerne? Er det utfordrende å dømme forskjellige sjangre?
Knut Arild: På tross av de forskjellige spesialiseringene til dommerne er vi ofte enige om hva som er bra. Vi ser hva som er bra kvalitet innenfor bevegelser selv om det er på ulike plattformer. Min rolle blir å adressere kvalitativt håndverk på scenen, og for eksempel fokusere på komposisjon og hvordan scenerommet brukes. Jeg vil gjerne se at det er lagt arbeid i det. Juryen er satt sammen med en bred kompetanse og base, og med en felles forståelse for hva dans er. Det er viktig å vite at ingen på noen måte blir slaktet, for vi er der alle for å løfte deltakerne opp og frem. 

Thomas: Foreløpig har jeg ikke opplevd noen store utfordringer ved å vurdere deltakerne. På den andre siden har aldersspennet gjort det vanskelig å vite hvordan man skal dømme 10-åringen i forhold til den etablerte, og forskjellen på ungdomsgruppa som har koreografert selv versus om en koreograf har hjulpet til. For å vite hvordan jeg skal navigere det og hvilke kriterier jeg legger til grunn, har jeg valgt å se på hvert enkelt innslag ut fra sitt eget potensial uavhengig av hvordan det stiller i sammenheng med noe annet. Heldigvis er publikum hoveddommer og vi kan komme med en hjelpende vurdering for å veie opp om det trengs. 

Hva gjør Measure Your Crew for dansemiljøet?
Thomas: Measure Your Crew er med på å gjøre en del sjangre stuerene. Konkurransen eksponerer folk for ulike sjangre, for eksempel hip-hop dansere som ikke har sett latinamerikansk før og ser verdien i det. Det er også en unik mulighet til å vise seg fram, både som koreograf og danser. Det mener jeg åpner opp for en profesjonaliseringsprosess. Jeg vil også si at samfunnet ikke går fremover uten kunst, og at det er og har vært en stor del av vår nasjonsoppbygging. Konkurransen er en arena hvor et bredt spekter av kunst og identiteter får utfolde seg, noe som er viktig fordi det sier noe om hvem vi er – ikke bare som personer, men som en nasjon. Konkurransen er et viktig bidrag til å utvikle formene, normene og talentene.

Er det tidligere vinnere som har utviklet seg som dansere etter å ha deltatt på Measure Your Crew?
Knut Arild: Ja, da vil jeg si The Lab som jeg nevnte tidligere, hvorav flere var studentene mine. The Lab eksisterer fremdeles, men nå under navnet The Walk. De har en fusjonerende og uredd tankegang som produserer nye og freshe ting. Det var som om noe ble ”vekket” i dem ved å delta. Det mener jeg er positivt for den neste dansegenerasjonen. 

Dansekonkurranse, 7. oktober

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus